Bensin, rødsprit, wihte sprit og lignende er væsker som karakteriseres som brannfarlige. De ulike væskene er inndelt i tre klasser som kalles A-væsker, B- væsker og C-væsker.

A-væske: flammepunkt høyst + 23 C. (eks. bensin)
B-væske: flammepunkt over + 23 C men ikke over + 55 C. (eks. parafin)
C-væske: Motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over + 55 C.

Oppbevaring av farlig stoff

Oppbevaring av brannfarlig væske og gass i bolig: Oppbevaring bør skje i rom med god utlufting. Brannfarlig vare må ikke oppbevares i rom eller på steder som benyttes som rømningsvei. Brannfarlig gass skal ikke oppbevares på loft eller i kjeller under bakkenivå. Det anbefales at brannfarlig gass oppbevares utenfor boligen (veranda, balkong, terrasse) eller i egnet kasse med god lufting montert utvendig på yttervegg. Brannfarlig væske klasse A (Bensin o.l.) skal ikke oppbevares på loft.

Veiledning til forskrift om håndtering av farlig stoff:

§ 6. Maksimal tillatt oppbevaring i visse typer av objekt

I boenhet kan det oppbevares inntil 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2.

I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2

I serveringssted, i overnattingssted og i forsamlingslokale er det ikke tillatt å oppbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2, med mindre særskilte tiltak er iverksatt.

Gass:

Det blir mer og mer vanlig å bruke gass i norske husholdninger, både til matlaging og oppvarming. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har sammen med gasselskapene utarbeidet grunnleggende regler for bruk av gass:

1. Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft.
2. Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme.
3. Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist.
4. Finn eventuelle lekkasje snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet.
5. Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1,5 meter. Bruk slangeklemmer.
6. Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær.
7. Steng for gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det oppstår brann.
8. Hold alltid apparat og beholder i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader eller defekter som oppstår. La propanforhandler gjøre kontroll og eventuell overhaling av apparat og anlegg med jevne mellomrom.
9. Studer monterings- og bruksanvisning nøye før apparat og anlegg tas i bruk. Spør forhandleren dersom det er noe du er i tvil om.

For ytterligere informasjon henvises det til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på http://www.dsb.no/.